Som allmenn praktiserende lege gjennom mange år har det forundret meg at pasienter forteller om utallige symptomer som synes for den enkelte å være reelle og som ofte fører med seg redusert livskvalitet, uten at noe kan bevises eller objektiviseres gjennom vanlig diagnostiske metoder.
Min nysgjerrige søken har ført meg til et diagnostisk system som måler objektive biokjemiske markører av urin og spytt, basert på mange års forskning av leger og biokjemikere i flere land.
Ved å studere biokjemiske markører det siste året har det forundret meg at noen pasienter har en respirasjons frekvens på 8, mens andre har en respirasjons frekvens på 24. Noen har en pH på 7.4 i urin mens andre ligger under 5.0. Hvilken relevans dette har for en uspesifikk symptomatologi har for meg blitt en spennende reise i biokjemi nesten ulest siden medisinstudiet 20 år tilbake. Selv der finnes ingen klare svar på alle fenomener jeg opplever i møte med mine pasienter.
Jeg jobber med oppdatering på biokjemiske systemer som kan gi en forklaring på de biokjemiske fenomenene og deres relasjoner til symptomer. Dette er et vanskelig felt med mye ”kvasi vitenskap” uten hold i reell vitenskapelig og anerkjent biokjemi, men også spennende og med tilsynelatende fornuftige forklaringsmodeller som ikke bør forkastes.
Det er nedlagt et stort og bredt klinisk arbeid over mange år i mange land for å finne normalverdier i forhold til pH, mineral mengder, respirasjonsfrekvens, med mer. I tillegg er det gjort en imponerende jobb med å finne preparater som skyver unormale verdier mot normalen.
På Lillestrøm Helseklinikk jobber jeg med å bygge opp kompetanse på tolkningen av de biokjemiske markørene. Dette er et svært komplisert felt med mange spørsmålstegn. Det er kun gjennom tett samarbeid med andre terapeuter i utlandet og mange timers innstendige studier vi har kommet frem til den kompetanser vi har per i dag.
Markørene vi benytter oss av er følgende:
Urinstiks inkludert urobilinogen, bilirubin, protein, lkc, ascorbin syre, ketoner, nitritt, glukose, pH
I tillegg til ovennevnte markører tas hensyn til alle orienterende blodprøver og andre relevante undersøkelser. En svært grundig sykehistorie er også avgjørende.
Pasienter som ikke synes å være tilstrekkelig utredet tilbys dette på forhånd, eventuelt parallelt. For øvrig ønsker jeg å fokusere primært på pasientgrupper som ikke får hjelp i det konvensjonelle helsesystemet.
På grunn av individualiserte behandlingsprotokoller er det svært vanskelige å gjennomføre kontrollerte studier av behandlingsresultatene. Vi håper å kunne sette standarder for markørene og protokollene og sette dette inn i vitenskapelig kontrollerte former i fremtiden.