Alle våre kroppsvæsker består av vandige oppløsninger med ladede partikler. Ladningen på partiklene (zeta potensialet) må være korrekt slik at partiklene ikke klumper seg sammen. Dette vil gi en best mulig sirkulasjon og best transport av næringsstoffer og avfallsprodukter.
Væske og salt balansen er fundamental dersom vi skal opprettholde god helse. Her er det viktig å ha en forståelse av de tre avdelingene i kroppen: blodet, interstitiet (mellom cellene) og det intracellulære (inni cellene). Her spiller nyrene en viktig rolle i rensing av blodet og utskillelsen og reguleringen av salter og væske.
Lymfe systemet er også svært viktig. Det fjerner eventuell overskudds avfall omkring cellene og tar det med tilbake til blodet.
Salt overskudd:
Dersom det er et overskudd av salter i kroppen samtidig som væske inntaket er redusert, vil nyrene ha problemer med å holde saltmengden i blodet nede og vil måtte konsentrerer urinen voldsomt for å klare det. Eneste måte å kompensere dette på er å redusere salt inntaket og øke væske inntaket. Drikker vi nok vann? Dessverre ikke.
Dersom nyrene over tid ikke klarer å konsentrere urinen, vil man erfare en retensjon av vann og salter og ofte hevelser i vevet.
Her spiller målet spesifikk gravitasjon (SG) e viktig rolle. Ved normalen 1.015 klarer nyrene å konsentrere urinen adekvat, spesielt dersom det er i tillegg et normalt blodtrykk. Dersom blodtrykket er for høyt men SG er over 1.015, for eksempel 1.024, betyr det at nyrene tross alt klarer å konsentrere urinen og fjerner overskudds salter. Dersom SG begynner å synke til for eksempel 1.006 samtidig som blodtrykket er for høyt kan man frykte at nyrene begynner å få problemer med å fjerne overskuddet. Dette er et viktig diagnostisk tegn, og ved å behandle dette og normalisere blodtrykk og SG vil man sannsynligvis kunne forebygge en rekke alvorlige tilstander.
Ved samtidig å redusere sannsynligheten for overskudd av produksjonen av frie radikaler, redusere en sympatisk overstimulering samt bedre blodets generelle zeta potensialet (se under) kan man forebygge en rekke alvorlige sykdomstilstander i hjerte, kar og nyrer.
Salt underskudd
Salt underskudd karakteriseres av blant annet et lavt blodtrykk, hormon underskudd, lav pustefrekvens, dårlig retensjon av salter, utslitt eller ekstrem utmattelse, følelse av å være konstant stresset, følelse av svakhet, svimmelhet, muskel svakhet. Ved salt underskudd er det vesentlig å se på fordøyelse og inntaket av mat som gir god kvalitet på saltene.
Kan sees på som en ubalanse innenfor oksygen metabolismen eller som en ubalanse innenfor fettsyre metabolismen.
Forskjellige fettsyrer gjør to ting:
Ved en anabolsk/catabolsk ubalanse er innholdet av fettstoffer i vevet i ubalanse. Det er enten for mye fettsyrer eller overskudd av steroler. Dette påvirker cellemembranenes funksjon og selektive permeabilitet.
Anabolsk:
En anabolsk ubalanse representerer en redusert oksygen metabolisme. Man tenderer imot en anaerob glycolyse, dvs. lager energi uten oksygen via fermentering. Man har også et overskudd av steroler som gir en redusert cellemembran permeabilitet.
Catabolsk:
En catabolsk ubalanse representerer oksidering ute av kontroll, dvs oksidativ frie radikal formasjon. Det produseres mye energi, men ikke i en form kroppen kan bruke. Istedenfor får man et overskudd av frie radikaler som er direkte skadelige for kroppen. Man har også et overskudd av frie fettsyrer, noe som gir økt permeabilitet.
En catabolsk ubalanse representerer oksidering ute av kontroll, dvs. oksidativ frie radikal formasjon. Det produseres mye energi, men ikke i en form kroppen kan bruke. Istedenfor får man et overskudd av frie radikaler som er direkte skadelige for kroppen. Man har også et overskudd av frie fettsyrer, noe som gir økt permeabilitet.
Dette er en av de viktigste ubalansene å ta hensyn til. De vil spille inn på flere viktige faktorer:
ANABOLSK
CATABOLSK
Forbrenningen av mat til energi kalles oksidering. Kroppen får energi primært ifra to hovedmekanismer. Via forbrenningen av sukker og forbrenningen av fett. En ubalanse mellom disse kan føre til en redusert energi nivå på grunn av redusert energi produksjon. Begge kan også føre til overvekt.
Noen kaller denne ubalansen en ”fast oxidizer” (lavt blodsukker) eller ”slow oxidizer” (høyt blodsukker) i forhold til hvor raskt de oksiderer maten.
En person som er en ”fast oxidizer” føler trangen til å spise ofte, klarer seg ikke uten frokost, er ofte hektet på karbohydrater og vil ikke lett kunne gå over til en lavkarbo diet. De er ofte en del urolige, har lite tålmodighet, kan være mer emosjonell og utadvendte. De har ofte en høyere puls.
”Slow oxidizer” vil ikke ha et problem med å hoppe over frokosten. Personen er ofte mer innadvendt, har lavt men mer stabilt energi nivå, vil ofte ha fordøyelses problemer grunnet lavere saltsyre nivå i magesekken.
Disse to forskjellige tilstandene krever helt forskjellige tilskudd og diett anbefalninger.